Den store gråte dagen...

I dag har jeg en helt forj*vlig dag...
Nervene har klikka helt... og jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe tårene.
Det er nok nå, greit nok at jeg skal være fryst ut av hele "banden" rundt min kjære.
Men denne turen er veldig tøff for meg, lurer på om det er verd det...
Om det ikke er bedre å være et annet sted??? Lei av å gråte, lei av å være trist.
Trodde ikke livet mitt skulle bli så kiipt, har liksom prøvet å lage et liv jeg kunne trives med...
Er det virkelig verdt å bo på et sted hvor man er uønsket og uvelkommen av alle???
Greit nok med naboer og venner, men når jeg blir uønsket hos deler av min kjære sin familie, er det da verd å være her? Er det mulig å være i et forhold, når man skal være redd hver gang man er alene? Det har vært nok drit nå...

Er det å la andre ta makta hvis jeg gir opp???
Er det best å være alene da, flytte til et annet sted å la de ha den lille dalen sin i fred?
Jeg er vanvittig glad i MrT og gleder meg egentlig til å bli gift med han, men med dette kaoset er mer enn jeg takler nå...

Skulle ønske de forsto at det de er sinna for har jeg og MrT fiksa opp i for lenge siden, vi har forlovet oss siden den tid faktisk...

Nå skal jeg lage middag til trollene, og stoppe tårene. Og så skal jeg kose meg masse med mine.